Bildetekst: Gøy med frukt. Og gøy med butikk. Linda Thuseth har drevet COOP i Veggli de siste fem årene.

Linda Thuseth er sjef på COOP Extra i Veggli

— Æ elsker å jobbe. Penger har aldri vært drivkraften.

Det sies at alle reiser bare er en omvei på veien hjem. Linda Thuseth, opprinnelig fra Frøya, har som distriktssjef i RIMI levd som en nomade i en årrekke. Nå har hun kjøpt seg hus i Rollag, og bedyrer at her har hun tenkt å bli.

De fleste har fått med seg at det har skjedd noe med butikken i Veggli.

— Vi har jo klart å snu denne butikken. Det har skjedd veldig mye de siste 5 årene. Det var en RIMI-butikk da jeg starta. Så ble vi COOP Prix. Nå er vi Extra. Det er ikke grunnlag for å bli en Mega-butikk. Da må vi ha ferskvaredisk, og det kan vi ikke drifte fra mandag til torsdag. Men det er viktig med et bredt vareutvalg. Og det har vi, smiler Linda.

— Jeg ble overtalt til å ta over driften. Hadde tidligere ryddejobber, med et ansvar for Buskerud og Telemark. Nå driver jeg selv. Det er i dag 28 ansatte i butikken.

— Hvordan klarer du å håndtere alt dette?

— Det er bare meg og hunden og katta, så det går bra. Personaloppfølgingen tar jeg selv. Vi har fått et veldig godt arbeidsmiljø. Jeg ønsker at alle skal trives på jobb, og forsøker å gjøre hverdagen til de ansatte bra. Vil de ha ansvar, så får de det. Jeg har hatt ekstrahjelper som har vært her i 6 år. Det er en veldig stabil gjeng, som trives på jobb. Det handler om å være menneskelig.

— Det er en balansegang å være lederen til så mange mennesker. Jeg har en policy om at det er lov å gjøre feil. Alle fortjener en ny sjanse.

Bildetekst: Omsetningen er doblet på COOP Extra de siste fem årene. Men Linda Thuseth har plass til enda flere kunder.

Latteren sitter løst i samtalen med Linda. Og hun hevder at målet ikke er å tjene penger. De fleste som kommer med slike uttalelser vil man fnyse av. Men i Linda sitt tilfelle gjør vi et unntak. Som hun sier:

— Jeg elsker å jobbe. Penger har aldri vært drivkraften. Jeg har «passion» for jobben og folka som jobber her. Så lenge det går i pluss er det bra. Jeg har i stedet valgt å ha flere ansatte på jobb. De prater og ler sammen, og har knyttet nære vennskap på arbeidsplassen.

Men selv om ikke penger er drivkraften, er det viktig å ha orden på tallene.

— Vi har doblet omsetningen på fem år, og ligger foran budsjettet så langt i 2019. Det kommer en REMA 1000 på Lampeland. Det kommer alle til å kjenne, men konkurranse er skjerpende. Det er ikke store marginer i lavprisbransjen. Så man skal være forsiktig, sier hun.

— De utvida åpningstidene skaper arbeidsplasser. Vi selger mer. Vi begynte med søndagsåpent. Det gir flere positive utslag. Økt omsetning, og flere arbeidsplasser. Før, når det var stengt på alle røde dager kjøpte folk mer enn de trengte. Det førte til mer matsvinn. Det er positivt at man ikke trenger å hamstre før høytidene. Nå har vi stengt kun tre dager i løpet av året, forteller Linda.

Nå er de veldig spente på om det blir Vinmonopol i Veggli. Tildelingen skal skje i november. Det kan skiltes med god parkeringsplass og bra tilgjengelighet.

— Vi har masse turister som leter etter ei flaske vin, men det finner de dessverre ikke hos oss. Vi har noen særnorske regler.

Det var ikke mye sladder å finne i forsøket på å Google Linda, men noen tipset om at hun er helt fantastisk når det gjelder integrering av tidligere flyktninger.

— Jeg er veldig opptatt av integrering. Jeg har to tidligere asylsøkere ansatt hos meg. En fra Syria og en fra Afghanistan. De har blitt en del av min utvida familie, og vi feirer jul sammen. De har ikke noe familie i Norge. Mange i lokalmiljøet har veldig omsorg for dem, og tar godt vare på dem. Jeg har også hatt flere på jobbtrening.

Linda jobber mye, men forteller at hun utnytter kveldene. Nå har hun fått seg hund, og sammen med den samler hun nå topper i 10 på topp i Rollag. Bufjell og Vrågåvarden er de nærmeste.

— Den beste turen hittil – bortsett fra Viermyrnuten – her er det fantastisk – var til Skomakernatten. Her var det kjempefint, med flott utsikt. Det har blitt en liten sport å konkurrere om antall turer. Jeg har aldri hatt så mye melkesyre som da jeg gikk opp til Geiteskallen. Jeg skal i alle fall ta alle toppene. Også skal jeg ta noen topper flere ganger, sier Linda entusiastisk.

Linda har leid ei seter opp mot Trillemarka i fem år. Der bodde hun i tre måneder da hun flytta fra Kongsberg. Ikke vann og strøm, og ikke mobildekning.

— Jeg kosa meg med det. Må jeg velge mellom strøm og vann, da vil jeg helst ha vann. Når jeg har sett folk ved setra har jeg begynt å lure. Jøss, er det folk her?

Som om det ikke er nok at Linda driver dagligvarebutikk «døgnet rundt», og er «verdens beste sjef», skal hun nå også engasjere seg i lokalpolitikken:

— Jeg er fra Frøya, og er veldig for at vi skal bevare naturen. Vi skal ikke produsere kraft for Tyskland. Det er valg til høsten, og jeg står på lista til Senterpartiet. Er vokst opp på gård, så det er naturlig. Jeg står på sjetteplass, så hvis ingen stryker meg på lista kan jeg bli valgt inn.

— Men du skal vel hjem til Frøya til slutt?

— Jeg har blitt tatt veldig godt imot. Jeg har flytta veldig mye, men etter at jeg kom hit, har jeg følt meg som hjemme. Da jeg skulle kjøpe hus var alle så engasjert i om jeg fikk kjøpe huset. Jeg blir helt rørt av dette. Hvis det kommer en mann flyvende inn fra sidelinja, så jeg slipper å være aleine, vil alt bli helt topp her i Rollag, ler Linda. Jeg er ikke mye ute på fest, men står i baren under Vegglidagene.

For, som hun sier:

— Jeg liker ikke å stikke meg fram. Men er såpass engasjert at jeg gjør det noen ganger allikevel.