Været på Vegglifjell:
 Lett snø,
 temp: -8,
 vind: Svak vind,
 gjelder fra kl. 13:00 til 18:00
-8
0.4mm
Varsel fra yr.no

Søk

Velg språk

  • no_NO
  • en_GB

NATUR OG KULTUR PÅ VEGGLIFJELL

Seter ved Sundtjønn

Vegglifjell er det gamle seterområdet til gårdene på vestsiden i Veggli. I mange hundre år har bøndene sendt buskapen til fjells for å gjøre seg feite på setrene Vorset, Deveg, Sundtjønn, Svartløk, Votnedalen, Kråkås, Devegg, Årset, Høggerudseter, Liset, Lauvhovd, Persbu og Rust.

Kulturhistorie på Vegglifjell
Vegglifjell er det gamle seterområdet til gårdene på vestsiden i Veggli. I mange hundre år har bøndene sendt buskapen til fjell for å gjøre seg feite på setrene Vorset, Deveg, Sundtjønn, Svartløk, Votnedalen, Kråkås, Devegg, Årset, Høggerudseter, Liset, Lauvhovd, Persbu og Rust. De aller fleste setrene er godt bevart med setervoller og bygninger selv om ingen av disse er i bruk i dag. Den eneste aktive setra på Vegglifjell i dag er Myrefjell seter som ble etablert som fellesseter på 1970-tallet. I dag er det stortingsmannen Per Olaf Lundteigen som bruker setra til melkedyrene på sommeren.

Fram til Bergensbanen åpnet i 1905 var det et nett av ferdselsveger over Hardangervidda, de såkalte Nordmannsslepene. Disse var de viktigste ferdselsårene mellom datidens største byer i Norge, Bergen og Kongsberg. Slepene ble brukt til transport av bl.a. store mengder talg fra Vestlandet til sølvgruvene på Kongsberg. Talget ble brukt til lys i gruvegangene og til å smøre de tunge hjulene i gruvene. Store Nordmannsslepa kom ned i Veggli ved gården Kjemhus, som betyr “kommer til hus”. Her var det markedsplass, og ved gården ligger også et gammelt gravfelt der det trolig var folk som omkom på fjellet som ble gravlagt. Nordmannsslepa er ryddet mellom Veggli og Persbu seter og er mye brukt som turveg. Slepa er godt synlig mange steder og en flott tursti.

Nordmannslepa sett mot Dynatten

Mellom alle de gamle setrene og gårdene nede i bygda gikk det gamle seterveger som i varierende grad er synlig. Den gamle Bispevegen mellom Veggli og Telemark går over Killingskaret. Historien om biskopen på 1600-tallet som ramlet av hesten ved Bispehullet er ennå kjent. Bispestien er ryddet mellom Fjellstua og Killingdalen.

Det har i alle tider vært mye samkvem mellom Øvre Numedal og Øvre Telemark. Mellom setrene på Vegglifjell og setrene i Telemark var det kort avstand. Det var nok mang en seterjente som har giftet seg med en frier som kom fra den andre siden av fjellet, og mange i Veggli har aner fra Telemark. Dialektene i Øvre Numedal og Øst-Telemark har også mye til felles.

Flere steder på Vegglifjell er det funnet kullgroper der det ble brent kull som ble brukt til jernutvinning. I nærheten av myrdrag er det noen steder funnet rester av jernutvinning. Jernutvinningsanleggene er ikke så store på Vegglifjell som i Jønndalen øverst i Uvdal og ved Møsvatn i Telemark. På disse stedene var det storstilt, industriell jernutvinning i middelalderen. Jernet ble eksportert til Europa og var viktig for den industrielle utviklingen på kontinentet.

Numedal kalles også Middelalderdalen fordi det er dalføret i Norge med størst antall bevarte trebygninger fra middelalderen, det vil si bygninger som er eldre enn 1537 da reformasjonen fant sted. På veien opp til nordre Vegglifjell passerer vegen et av landets eldste bolighus på gården Mykstu og et middelalderstabbur på Søre Kjemhus. Rundt 1860 ble Veggli stavkirke revet og erstattet av dagens kirke. Det var nok sett på som et stort framskritt den gang, men heldigvis har vi fortsatt en stavkirke litt lenger sør i Rollag.

Middelalderhistorien i Numedal er mer enn gamle trebygninger. Da Sverre ble valgt til leder for birkebeiner-opprørerne i året 1177 sendte han bud etter dyktige krigere fra Telemark og Numedal. 80 mann fra distriktet dannet kjernen i troppene til Sverre som bekjempet en mye større overmakt og gjorde at Sverre etter hvert ble konge over hele Norge. Som takk for innsatsen fikk Øvre Numedal og Øvre Telemark skatteletter. Likevel er det Lillehammer-området, som flere ganger skiftet side under birkebeinerkrigene, som i ettertid har profitert på birkebeinerhistorien.

Bygda har en stolt skihistorie å vise til. De gamle Birkebeinerne var gode på ski, og flere av de som utvandret til Amerika tok med seg skiferdighetene over Dammen. Legendariske Snowshoe-Thompson som i 20 år gikk med posten over Sierra Nevada-fjellene vinterstid var fra Lurås i Austbygde i Tinn. Ragnar Tveiten som er grunneier på Vegglifjell vant flere kongepokaler i skiskyting og ble verdensmester i stafett i 1966 og i 1967. Sigurd Pettersen som vant den tysk-østerrikske hoppuka i 2003/04 la grunnlaget for sine triumfer i Gaarderbakken i Veggli. Sigurd er også sønn av ordfører Steinar Berthelsen. I dag har vi flere unge skiskyttere fra Rollag og Veggli som hevder seg helt i toppen nasjonalt, selv om de representerer Svene IL.

I årene 1899-1908 hadde Fritjof Nansen feriested ved Sørkjevannet helt sør på Vegglifjell. Her koblet han av med jakt og fiske mellom sine store bragder. Det var her Nansen fikk melding om Unionsoppløsningen i 1905. Etter at kona Eva døde i 1907 solgte Nansen stedet. Det sies at Evas aske er spredd over Sørkje.


Natur på Vegglifjell
Vegglifjell er det gamle seterområdet til gårdene på vestsiden av Numedalslågen i Veggli og ligger i overgangen mellom Blefjell i sør og den sørøstlige utløperen av Hardangervidda i nord. Området som kalles for Vegglifjell ligger i fjellskogbeltet mellom dalføret i øst og snaufjellet i vest.

Landskapet er småkupert med en rekke høydedrag avbrutt av myrer og fjellvann. Til tross for at det er mange hytter på Vegglifjell skjuler det småkuperte landskapet hyttene veldig bra. Lengst nord, mot grensa til Nore, ligger Tveitåsen med sine store, myrdekte flyer omkranset av granskog. I øst stuper Tveitåsen ned mot hoveddalføret og Numedalslågen. På Tveitåsen er det flere fantastisk utsiktspunkter over midtre Numedal og Veggli.

Fjellskogen nord på Vegglifjell går helt opp til 1000 meter over havet, lengst sør på Vegglifjell går skoggrensa litt lavere. Skogen består i hovedsak av gran, furu og kronglete fjellbjørk med innslag av selje, osp, rogn og or.


Båt ved Sundtjønn

Søre Vegglifjell har flere fjellvatn som ligger omkranset av fjellskog og gamle setre. Lengst i sør ligger Sørkjevatnet med Blefjell som bakgrunn. Her hadde Fritjof Nansen sitt ferieparadis i flere år, der han brukte tiden til jakt og fiske innimellom sine store samfunnsoppgaver.

Sundtjønn ligger som en perle i landskapet, det samme gjør Vorsetvannene lenger sør. I Votnedalen midt på Vegglifjell ligger flere smale vatn mellom mindre koller. Vannet fra Vegglifjell samles i to større bekker som renner gjennom Veggli sentrum. Nørdsteåe lengst nord drenerer hele Nordre Vegglifjell og har med seg Persbuåe, Ruståe, Lisetåe, Hekåe og Trytetjønnbekken. Åe er det lokale navnet for en større bekk. Fra Søre Vegglifjell renner bekkene Sundtjønnåe og Skjærbrekka og danner Medåe før bekken når Numedalslågen.

Flere av vatnene på Vegglifjell har god bestand av ørret. Det er mulig å få ørret på godt over kiloen også i mindre tjern. I flere lavereliggende vatn er det gode bestander av abbor (tryte). Ved Daggrø øverst på Vegglifjell skal det være satt ut kanadisk bekkerøye for flere tiår siden.

Av pattedyra er nok elgen den som utgjør flest kilo. Det er også bra bestand av hjort spesielt i liene ned mot bygda. Her er det også rådyr som finner vegen til fjells på sommeren men som helst holder seg nede i bygda når det er mye snø på vinteren. Noen husker ennå en periode på 1970-tallet da villreinstammen på Hardangervidda var svært stor og dyrene trakk helt ned til gårdene i Veggli for å finne mat. I perioder med normal villreinstamme på Vidda er det heller sjelden at villreinen trekker helt til Vegglifjell. På vinteren holder villreinen til på østre del av Hardangervidda der snølaget er tynnere og lavbeitet lettere tilgjengelig. Om sommeren holder villreinen seg vest på Vidda der beitene er mer frodige.

På Blefjell er det en egen, liten villreinstamme på ca. 100 – 200 dyr. Denne stammen er for liten til å overleve på sikt uten at det oppstår innavl, derfor er det holdt av en frikorridor mellom Blefjell og Hardangervidda der villreinen skal kunne trekke uforstyrret. Sist det trakk villrein mellom fjellområdene var på 1970-tallet.

Vegglifjell er “hønsefuglenes” fjell. I barskogen er det gode bestander av storfugl med tiur og røy. I den øvre fjellskogen er det mye orrfugl som ofte kan sees beitende i den øvre bjørkeskogen på vinteren. Om en tar turen til fjells i månedsskiftet april-mai hender det ofte at orrhaner spiller helt inne i hytteområdene. Liryper samler seg i fjellbjørkeskogen på vinteren før de trekker innover fjellet om sommeren. På de høyeste toppene er det også fjellrype.

Kongeørna er ofte på vingene over Vegglifjell, særlig seint på våren. Om sommeren er nok fjellvåken den vanligste rovfuglen i fjellet, spesielt i år med mye smågnagere. Den årvåkne fjellvandrer kan også se jaktfalk, tårnfalk og dvergfalk i fjellet.

To skogvernområder ligger i gangavstand fra hytteområdene på Vegglifjell. Juveruddaen naturreservat ligger nord for Dalsethaugen, rett innenfor grensa til Nore og Uvdal kommune. Her er det gammel, utilgjengelig barskog i ei bekkekløft som er fredet som resultat av frivillig vern. Skirvedalen naturreservat ligger vest for Votnedalen midt på Vegglifjell. Det meste av naturreservatet ligger i Tinn kommune i Telemark, men verneområdet grenser helt inn til hytteområdet ved Gaupetjønn. Også her er det gammel fjellskog som er vernet.

Verktøylinje

Vegglifjell Friluftslag Kontaktinfo